Snill og grei fyr som synes apatisk er et fint ord, selv om jeg ikke er det.
Egentlig skriver jeg like bra nynorsk som bokmål. Foretrekker førstnevnte, men jeg har som du kanskje merker ut fra denne teksten på mange måter innsett at det er et tapt slag. Jeg forbeholder meg uansett retten til å bruke det vakreste målføret når jeg selv måtte ønske det.
X-tra morsom kan jeg være innimellom har jeg fått høre, men det er egentlig ikke noe jeg er på kommando. Det er fordi jeg liker å grunne på ting før jeg åpner munnen. Av og til glemmer jeg akkurat dette, men det gjør meg bare til en fargerik person (‘c’,)
Yndlingsøyeblikket mitt av overraskende momenter i mitt liv må være den gangen den söte nabojenta stoppet meg og spurte hva foreldrene mine har gjort med meg siden jeg var en sånn knakandes kjekke kar. Vel, det var kanskje ikke akkurat sånn hun ordla seg, men det var det jeg hørte. Men sant skal sies: Foreldrene mine er greie de.
Rett som det er kan jeg finne på å gå en tur på fjellet. Da snakker jeg ikke om slike ekstreme klatreturer der man er i fare for å krysse over på andre siden om man trakker litt feil. Nei, jeg tenker da mer på en fin fjelltur med et hint av mosjonistiske tendenser. Man kan godt kjenne litt melkesyre på enkelte stigninger og få litt svette på ryggen, men like fint er en spasertur i høyden til et fint utsiktsplatå. Jeg er egentlig redd for farlige ting, men er gjerne med på noe som virker litt spennende. Sport er gøy, men jeg blir sliten av det. Det er en sånn liten bivirkning de fleste har. Jeg tar gjerne et tak i både Fotball, Volleyball og kanskje endogtil en Basketball og en Bowlingkule.
Uansett hvilken tilstand du er i, så kan linjene i avsnittet over gjøre deg sliten kun ved tanken. Da er det godt å av og til stresse det hele ned, kjøpe noe snacks, og chille med en god film. Jeg liker gode filmer, sære filmer, og de filmene andre ikke skjønner det spor av. Den eneste regelen er at det må være dårlig vær ute før man ser film inne. Sånn er det bare, for det er mye gøyere å være ute å finne på noe snasent når go’været står en bi. En stor drøm er å arrangere en skikkelig Drive-In kino en gang i tiden, for da kan en både se film og være ute samtidig – men den idéen er fortsatt litt på tegneblokken.
Men nå er det på tide å fortelle om den gangen jeg backpacket til Barcelona. Jeg gikk en fottur i slettene rundt Mount Tibidabo da jeg fant en avsidesliggende innsjø ved enden av stien. Det var et åpent område midt blant høye aspetrær og tettgrodd skog. Vinden var blikk stille, og det kunne ikke høres én lyd. Fantastisk. På andre siden av innsjøen kunne jeg se en nydelig kvinne. Ved første øyekast kunne det se ut som hun frydet seg og badet den vakre nakne kroppen sin, men hun var i virkeligheten betynget og gråtkvalt……
Vel, resten får du høre senere.. 
Postet denne linjen her egentlig kun av den enkle grunn at jeg trengte en ‘p’. Uten den så hadde ikke min plan om å påvirke dere sublimentalt fungert. Mowhahaha..!!
Ehmm.. Hvis du kommer på en god egenskap jeg burde ha hatt, så kan du godt tipse meg om dette, så skal jeg gå inn i meg selv og se om jeg kan finne den et sted derinne. Kanskje jeg til og med kan skrive noe om den her.
- På forhånd takk 
